|
Referat fra møte i Nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser
Tid:
19. september 2005, kl. 10 – 15.30
Sted:
Flyporten Conference Center East
Deltagere:
Lars Hammer, Annicken Ulvik, Beathe Reiert
Nilsen, Mildrid Valvik, Birgit Johanne Rydså, Vibeke Stalsberg, Heidi
Langbakk Skille, Stein Frostad, Øyvind Røe, Åse Minde, Eldar Evang, Peer Nicolay
Jørgensen, Camilla Gåre, Henrik Lundh, Anita Nilsen, Monika Otterstad Sund,
Elisabeth Hinderaker, Per Johan Isdal, Mariann Hansen, Kjersti Brænne, Turid
Moseid, Sigrid Bjørnelv og Mia Sve.
Forhindret fra å møte:
Jorunn Torgauten, Kari-Brith
Thune-Larsen, Hilde Thomassen, Jan Rosenvinge.
Referent:
Mia Sve
Møtet ble innledet av
Sigrid Bjørnelv.
Sak 1:
Behandlingstilbudet til pasienter med BMI < 11. Tanker videre om et spesialisert
behandlingstilbud, eventuelt ved Haukeland Universitetssykehus?
Bakgrunnen for diskusjonen
er behandlingserfaringer. Dette er en relativt liten pasientgruppe (anslagsvis
ti pasienter pr. år på landsbasis), men utfordringene er mange. For adekvat
behandling trengs spesifikk kunnskap, både om somatiske komplikasjoner knyttet
vekt, og komplikasjoner i forhold til reernæring. Faglig forsvarlighet er et
krav, og spørsmålet er om vi ikke bør ha et stabilt og forutsigbart
behandlingsmiljø for denne pasientgruppen. Dersom Haukeland skal bygge opp et
tilbud, trengs en forutsigbarhet i forhold til pasienttilførsel.
Vårt lands geografiske
forhold taler for at vi også bør kunne tilby behandling lokalt, ettersom noen
pasienter vil være for syke til å tåle transport. Samtidig vil dette være en
helhetsvurdering: Hva er minst risikabelt. Tematikken er etisk komplisert, og
utfordringene er mange. Det er enighet om behovet for økt kompetanse innen
somatikken.
Konklusjon: Nasjonal kompetanse er
nødvendig, men regionene må også forplikte seg til opparbeidelse av kompetanse
innen dette feltet. Ansvaret ligger hos regionene.
Sak 3: Behandlingstilbud
til voksne med langvarig, alvorlig spiseforstyrrelser og varig funksjonssvikt.
Oppbygging av flerregional spesialenhet ved Stjørdal DPS.
Målgruppen er pasienter som har vært
syke i ti år eller mer, og alderen vil være fra fyllte tretti. Behandlingsmålene
er reduksjon av symptomer og bedret livskvalitet. Behandlingstilbudet skisseres
etter en utredningsfase på tre uker. Positive og konstruktive gjøremål vil være
en del av behandlingshverdagen, og det vil i stor grad tas individuelle hensyn.
Alle pasienter skal ha individuell plan. Viktig med samarbeid med den/de som har
ansvar for oppfølging etter utskrivelse. Enheten vil også vektlegge et godt
samarbeid med henvisende region. Vi vil også dokumentere vitenskapelig effekten
av vårt tilbud. Et delmål vil være å utvikle modeller som kan benyttes ved andre
distriktspsykiatriske sentra.
Konklusjon:
Positivt at det etableres et behandlingstilbud
for denne pasientgruppen.
Sak 4: Bruken av
second opinion. Når bør dette vurderes, og hvordan etablere gode rammer for
dette? Bør vi utarbeide et dokument som sier noe om dette temaet?
Second opinion
kan benyttes både i forhold til råd og/eller veiledning, og til vurdering av
eventuell endring av behandlingstilbud/institusjon. Vi bør oppfordre til økt
bruk av andres erfaringer, samt til større åpenhet mellom avdelingene. Revisjon
av behandlingsinnhold, rammer og kvalifikasjoner er å regne som en faglig
kvalitetssikring. Den som mottar henvendelse om å bidra med second opinion,
må i hvert tilfelle vurdere eget ståsted i forhold til gjeldene sak.
Tilknytning til pasient, institusjon eller samarbeidspartnere/kollegaer kan i
enkelte saker vanskeliggjøre en nøytral rolle.
Sak 5: Multifamilie
gruppebehandling.
Familieterapi er et viktig
redskap. Multifamilie gruppebehandling tilbys nå i et samarbeidsprosjekt mellom
RASP, Bodø, Tromsø og Lund. Samarbeidspartene har også felles veiledningsgruppe.
Det innhentes nå klinisk materiale, og intensjonen er å forske nærmere på dette.
Tilbudet som gis i dag, er et løp over et år. Seks familier der pasienten ikke
er innlagt (bor hjemme) får tilbud. Hensikten er å styrke foreldrene og
foreldrekompetansen. Første møte er en introkveld. Deretter en samling på fire
dager, og siden samlinger på en halv til en hel dag. Tilbudet kan kombineres med
andre, lokale tilbud.
Dette er en metodisk og
systematisk arbeidsform, og gode manualer foreligger.
Konklusjon:
Viktig å huske hele familien.
Sak 6: Eventuelt.
Forslag til saksliste for kommende møter:
·
Sammenhengen mellom klinikk og forskning.
Bør vi trekke inn forskningskompetanse i det kliniske nettverket?
·
En felles fristtankegang? Konkludere
videre fra dagens sak 2. Invitere jurist tilknyttet RASP, Wenche Dahl Eide til
møtet.
Mariann Hansen informerte
om telematikk-forelesninger med Josie Geller og Martin Sørensen i oktober og
november. Påmelding til forelesningene skjer via Nasjonalt Senter for
Telemedisin, på
www.undervisningskatalogen.no Eventuelle spørsmål kan rettes
til
Mariann.Hansen3@unn.no.
Se vedlegg merket telematikkforelesninger.
Camilla Gåre informerte om
et pårørende kurs i Oslo. Ytterligere opplysninger finnes på:
http://www.iks.no/iks_kurs.htm#Foreldre
Per Johan Isdal minner om et
forskningsseminar med Brian Lask ved Flyporten Conference Center East 2.
desember.
Minner om neste møte i NKNS
17. november 2005 på Modum Bad.
Eventuelle
tilføyelser/endringer kan rettes til Mia Sve på telefon 7483 9955/4824 2070,
eller på e-post:
Mia.Sve@hnt.no. Frist for tilbakemelding er satt til 20. oktober.
Med vennlig hilsen:
Sigrid Bjørnelv Mia
Sve
Nasjonal
koordinator Fagkonsulent
|